Gangs of New York

I 1860 I nedre Manhattan, finner vi “the Five Points” som er en mørk del av byen, kjent for kaos og mye kriminalitet. I denne bydelen preget av lovløshet, ankommer den unge Irsk-Akerikanske Amsterdam Vallon. Han er Sønn av drepte prest Vallon, tidligere leder av gjengen “Dead Rabbits” som bestod av Irske immigranter i the Five Points. Det er nå, 16 år etter faren ble drept, at Amsterdam har kommet tilbake til the Five Points for å jakte ned sin fars morder. Målet hans er William Cutting, også kalt “Bill the Butcher”, som nå har blitt den nådeløse nye lederen av nabolaget, og som hater immigranter. Bill har gjort jubileet for prest Vallon’s død til en lokal høytid, og hans død feires hvert år. Amsterdam sin plan er klar: å vente i skjul og drepe Bill, farens morder. Imens han venter på det riktige tidspunktet, kommer han nærmere Bill, og spiller etterhvert rollen som Bill’s surrogat-sønn mens han prøver å skjule sin virkelige agenda. Amsterdam sin kamp for familiens ære kolliderer til slutt med en sentral bevegelse i Amerikansk historie: sivilopptøyene i 1863 i forhold til den tvungne innkallelsen til militæret. Disse opptøyene, sammen med nye Amerikanere som Amsterdam, fører til en storslått krig mellom “Bill the Butcher” sin gjeng, “The Confederation of American Natives” og den gjenopplivede gjengen “Dead Rabbits”, som nå ledes av Amsterdam.

Filmen er en action/eventyrfilm, som i tillegg til spennende handling har viktige historiske innslag. Den amerikanske filmen er utgitt i Norge i 2003, så den er ikke helt ny, men den er allikevel et must å se etter min mening. Men med en spilletid på 166 minutter, altså nesten 3 timer, er den litt lang, men det er verdt tidsinvesteringen. Vi får se godt og troverdig skuespill, med stjerner som Leonardo Dicaprio, Cameron Diaz og Daniel Day-Lewis i hovedrollene.

Jeg syns dette var en glimrende film av mange grunner. Handlingen er spennende og engasjerende, men vi får også et innblikk i hvordan det så ut i noen av New Yorks gater på midten av 1800-tallet. Men selv om vi befinner oss på 1800-tallet, kunne det like så godt vært middelalderen, fordi gjengoppgjørene foregår helt uten skytevåpen. Dette er fordi det anses å være den mest ærefulle måten å sloss på, og dermed er de mest intense krigsscenene i filmen klynger som løper inn i hverandre med balltre, kniver og økser.

I tillegg til bra historie finner vi flere karakterer i filmen som er interessante, ikke minst den nådeløse William Cutting med sin truende holdning og autoritet. Alle disse elementene gjør etter min mening dette til en sinnssykt bra film, som jeg faktisk så to ganger på samme helg. Den får et terningskast 6.

Naturalisme

I dette innlegget skal jeg sammenlikne Novellen “Karens Jul (1885)” og filmen “Engelen” med fokus på de naturalistiske trekkene.

I begge verkene er hovedpersonen en kvinne som ikke klarer å ta vare på barnet sitt ordentlig. I naturalismen er det sentralt å fremstille skyggesidene i samfunnet, og det er tydelig gjort i begge. Den største forskjellen på filmen og novellen er dagsaktualiteten til verket og utfallet for barnet og moren. I novellen dør barnet sammen med sin mor på grunn av kulde og sult, og på grunn av fattigdom og manglende ressurser som kunne hjelpe, klarte ikke Karen å komme seg ut av knipen hun hadde havnet i. I filmen gir moren vekk barnet, fordi hun tror på at det kan få en bedre oppvekst hos en annen familie, grunnet hennes rusavhengighet. Her ser vi at moren, Lea, ikke fikk tilstrekkelig hjelp av politiet eller andre funksjoner i samfunnet som kunne ha fanget opp sånne som henne. I begge tilfeller kan vi se en mangel på ressurser, en skyggeside ved samfunnet der ting ikke fungerer som det burde.

Skyggesider ved samfunnet er ofte “tabu” eller ikke så lett å snakke om, og dette har begge verkene til felles. I “Karens Jul” er det fattigdommen som står i fokus. Karen har havnet i en situasjon der hun ikke lenger har nok ressurser til å forsørge seg selv og sitt barn, og det er ikke noe hun kan gjøre for å komme seg ut av knipen. I slutten av novellen rives hytten hun oppholder seg i, for den skulle ikke huse diverse mennesker på vandring. Dette viser tydelig at slike ting er tabu, og at samfunnet ikke vil ha noe med slike tilfeller å gjøre.

I “Engelen” er det rusproblemet til moren som står i fokus. Lea og hennes barn blir ikke fanget opp av systemet, men det ender heldigvis “bra” ved at hun gir barnet bort. Det er altså rusmisbruket som er fokuset her, og dette er en meget dagsaktuell setting, som i stor grad også er tabu. 

Modernisme

Modernisme er en mengde kulturelle bevegelser som omfatter radikale endringer innenfor kunst, arkitektur, musikk og litteratur. Ofte innebærer det å framstille det nye og moderne på en dyster måte. Det er kanskje modernismen innenfor litteraturen som er viktigst innenfor norskfaget, og derfor velger jeg å fokusere på det.

Begrepet modernisme kan bety flere ting. Det kan brukes om diktning som uttrykker en moderne, desillusjonert, søkende og angstfylt holdning til livet. Det kan og brukes om diktning som beskriver eller skildrer moderne fenomener, slik som storbyliv og industrialisme. Det kan også brukes om formspråket innen lyrikk, der det ofte brytes med de tradisjonelle ordvalgene og heller tas i bruk dagligdagse ord. 

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt eller moderniteten har fire viktige kjennetegn. Det er troen på framskrittet, fornuften, det frie mennesket og opplysning. Troen på framskrittet er troen på at mennesket kan skape en bedre verden. Blant annet var den industrielle revolusjon, hvor produksjonen ble automatisert og maskindrevet, sett på som et framskritt. Fornuft er den delen av mennesket der vi bruker logikk, argumentasjon og bevisførsel for å forklare og finne ut av ting. Opplysning handler om å opplyse mennesket. På 1700-tallet hadde man stor tro på at kunnskap og opplysning var nyttig og nødvendig for befolkningen. Det siste kjennetegnet er det frie mennesket. Det frie mennesket er en tro på at hvert menneske er fritt, kan bestemme over seg selv, ha egne meninger og egne avgjørelser. I det moderne prosjekt fins det mange sentrale filosofer. Vi har blant annet René Descartes, som regnes som den moderne filosofens far, John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire. 

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språk er en viktig del av nasjonalfølelsen til folket. Språkdebatten i Norge beviser det. På 1800-tallet var det enighet om at nasjonalfølelsen var viktig, og at språket var en stor del av den. Det ble gjort en rekke tiltak for at det norske språk skulle ivaretas, og det førte blant annet til at minoriteter som samene ble undertrykt.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden var spørsmålet om hvilken grad språket vårt skulle tilpasses, og for hvem. Romantikken var drivkraft for denne debatten, nettopp fordi den førte med seg ideer om at folket skulle samles, under en kultur, et språk og med samme tradisjoner.

Kven var morsmålet sine "bestefedrar" og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av det, og forklar korleis.

Vi sier at Henrik Wergeland kan anses som en "bestefar", siden han trakk inn og lagde egne norske ord der det trengtes. Peter Andreas Munch kan og kalles en bestefar, siden han var pådriver for et norskt språk basert på norske dialekter.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.De satte Wergelands ideer ut i praksis, og la frem et program for fornorsking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, og han kjempet for fornorskingen av det danske skriftspråket.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket. Han hentet inn elementer fra mange dialekter, da i hovedsak fra nordlandet og vestlandet. Aasmund Olavsson Vinje og Arbe Gargorb tok raskt i bruk det nye landsmålet

Forklar Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej".

Han mente at språket ville ta skade av for raske og drastiske endringer. Han mente at med små endringer over tid, vil folk kunne venne seg til endringene bedre.

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Bakgrunnen var at man ville minske avstanden mellom det svenske og danske språk, fordi samarbeidet hadde mistet fotfeste. Blant de norske skandinavistene finner vi Aasen og Ibsen. Møtet resulterte i noen reformer som for det meste ble tatt i bruk.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Det gikk ut på at riksmål og landsmål skulle likestilles.

I 1878 blei det vedtatt at "Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog". Kva var grunnane til det?Av pedagogiske årsaker skulle barna undervises på sin lokale dialekt, fremfor riksmål eller landsmål. Dette var fordi det var og er store forskjeller i dialekter.

Kilder:

http://hermansnorskblogg.blogspot.com/2010/10/norsk-sprakhistorie-pa-1800-tallet.html

http://ptboy.blogspot.com/2010/10/norsk-sprakhistorie-pa-1800-tallet.html

Sværmere

Handlingsreferat:

Handlingen i Sværmere foregår i en liten bygd i Nordland. Hovedpersonen er Ove Rolandsen, og han er en oppfinner, og en dag klarer han å finne opp et bedre fiskelim enn det handelsmannen Mack allerede produserer. Rolandsen er sikker på at han kan få solgt oppfinnelsen sin, og vil sende telegram til Tyskland for å finne ut hvem som vil, men dette koster da selvfølgelig penger som han ikke har. Det blir begått et innbrudd hos handelsmannen Mack, og det blir utlovet en dusør på tyven, som tyven til og med får selv om han melder seg. Dette ser Rolandsen som en mulighet for å skaffe penger til telegrammet sitt til Tyskland. Han påtar seg skylden, får nok riksdaler til å sende sitt telegram, og får tilbake et tilbud som gjør han rik.

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er den lokale telegrafisten i den lille bygda. Han brenner for oppfinnelser, og tar ikke jobben sin som telegrafist helt på alvor. Han er forlovet, men det stopper han ikke fra å ligge med forskjellige kvinner han faller for. 

Handelsmannen Mack:

Mack er en rik handelsmann. Han driver fabrikken i området, og dette har gitt han en stor formue. Han virker som en streng men rettferdig mann.

Elise Mack:

Elise er datteren til handelsmannen Mack. Hun er vakker, og Rolandsen er forelsket i hun. I romanen har hun vansker for å bestemme seg for den rike kapteinen eller Rolandsen som partner. 

Presten:

Presten er nyankommet på bygda. Folk tror han er meget rik og velstående, men dette er ikke sant i det hele tatt - i realiteten er han fattig, og fokuserer på å praktisere sin religion.

Prestefrua:

Hun er meget betatt av Rolandsen, og vimser rundt mens hun samler på stener. Hun er en stillferdig og sjenert frue.

Enok:

Enok den egentlige innbrydstyven. Han er et veldig ufint syn, med sine skitne klær og rare utseende. Han er uærlig og en tyv.

Marie Van Loos:

Marie Van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun er ofte bekymret for hva Rolandsen egentlig driver med, fordi hun ikke vet hva for slags vaner han har med kvinner.

Klokkerdottera Olga:

Datter av Klokkemannen. Hun innleder ett forhold til sønnen til handelsmannen Mack.

Hva er det mest sentrale i romanen?

Sentrale temaer i romanen er kjærlighet, rikdom, fattigdom, sjalusi og uærlighet. Disse temaene er og de triggende faktorene til de fleste av konfliktene som oppstår i romanen.

Kilder:
http://cgjblogg.blogspot.com/2010/10/svrmere.html
http://olaf-norsk-blogg.blogspot.com/2010/10/svrmere.html

Kildebruk

Det som kan være vanskeligst med korrekt kildehenvisning, er å finne den riktige informasjonen du trenger for kilden din. Det kan hende man blander sammen årstall og ikke følger reglene for kildehenvisning korrekt. I tillegg må man finne ut på hvilken måte man ønsker å vise til kildene på. Det finnes ikke noe fasit, og man er nødt til å finne en løsning som funker for seg og sin skrivemåte.

Jeg har brukt kildene "Grip teksten" (Dahl m.fl, 2008) og www.snl.no eller store norske leksikon på nett. Dette er tekster som er publisert gjennom godt kjente og offentlig eide organisasjoner, og jeg kan dermed med relativ god sikkerhet anta at kildene er pålitelige. Dette er fordi tekstene blir produsert nøye og kontrollert av kjente organisasjoner, og det faktum at de er offentlig eid gir en ekstra trygghet for at informasjonen er kvalitetssikret.

Det er meget viktig med korrekt kildebruk. Jeg vet at dersom jeg bruker informasjon eller ideer som andre har skapt eller kommet frem til, må jeg henvise til deres verk dersom jeg vil bruke det i min tekst. Det kan være vanskelig å avgjøre når det er riktig å vise til de kildene en har brukt, men som regel er det relativt logisk når man burde henvise til kilder.