Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Språk er en viktig del av nasjonalfølelsen til folket. Språkdebatten i Norge beviser det. På 1800-tallet var det enighet om at nasjonalfølelsen var viktig, og at språket var en stor del av den. Det ble gjort en rekke tiltak for at det norske språk skulle ivaretas, og det førte blant annet til at minoriteter som samene ble undertrykt.
Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden var spørsmålet om hvilken grad språket vårt skulle tilpasses, og for hvem. Romantikken var drivkraft for denne debatten, nettopp fordi den førte med seg ideer om at folket skulle samles, under en kultur, et språk og med samme tradisjoner.
Kven var morsmålet sine "bestefedrar" og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av det, og forklar korleis.
Vi sier at Henrik Wergeland kan anses som en "bestefar", siden han trakk inn og lagde egne norske ord der det trengtes. Peter Andreas Munch kan og kalles en bestefar, siden han var pådriver for et norskt språk basert på norske dialekter.
Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.De satte Wergelands ideer ut i praksis, og la frem et program for fornorsking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.
Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, og han kjempet for fornorskingen av det danske skriftspråket.
Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, og han kjempet for fornorskingen av det danske skriftspråket.
Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket. Han hentet inn elementer fra mange dialekter, da i hovedsak fra nordlandet og vestlandet. Aasmund Olavsson Vinje og Arbe Gargorb tok raskt i bruk det nye landsmålet
Forklar Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej".
Han mente at språket ville ta skade av for raske og drastiske endringer. Han mente at med små endringer over tid, vil folk kunne venne seg til endringene bedre.
Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Bakgrunnen var at man ville minske avstanden mellom det svenske og danske språk, fordi samarbeidet hadde mistet fotfeste. Blant de norske skandinavistene finner vi Aasen og Ibsen. Møtet resulterte i noen reformer som for det meste ble tatt i bruk.
Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Det gikk ut på at riksmål og landsmål skulle likestilles.
I 1878 blei det vedtatt at "Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog". Kva var grunnane til det?Av pedagogiske årsaker skulle barna undervises på sin lokale dialekt, fremfor riksmål eller landsmål. Dette var fordi det var og er store forskjeller i dialekter.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar